Litt om meg

Jeg er opprinnelig sørlending, født og oppvokst i Tvedestrand. Etter et år på Nansenskolen folkehøgskole i Lillehammer hvor jeg lærte litt av hvert om filosofi, Balkan, dialog, konflikthåndtering og litteratur, flyttet jeg til Oslo for å studere. Med en bachelor og master i Balkan-studier har det blitt mange turer til landene i det tidligere Jugoslavia. Beograd er en av mine favorittbyer. Jeg liker musikk, film og mat fra hele verden, men særlig fra Balkan, Øst-Europa og Midtøsten.

De siste 10 årene har jeg jobbet som studiekonsulent ved Universitetet i Oslo for russisk- og Øst-Europa-studier. UiO og Blindern har derfor vært mitt andre hjem helt siden jeg flyttet til Oslo for å studere.

På fritida mi liker jeg å jeg å trene, sykle eller gå turer rundt omkring i Oslo, strikke, lage god mat og være sosial med familie og venner.

Min vei til å bli gravferdskonsulent

Etter å ha tilbrakt nesten hele mitt voksne liv på UiO som student og ansatt, fant jeg ut at det var på tide å flytte på meg og bevege meg ut av kontorhverdagen. Tanken om å bli gravferdskonsulent har vokst frem sakte, men sikkert i løpet av et par år. Etter å ha deltatt i noen begravelser hvor jeg selv har holdt minnetaler og lest mye om gravferdskonsulenter som snakker varmt om jobben sin, ble det klart for meg at gravferdskonsulent er en jobb hvor jeg kan bruke min allsidige erfaring som veileder og mine personlige erfaringer med liv og død.

Råd fra en gravferdskonsulent

Å tørre å snakke om hva som skjer når noen dør, enten det er de store eksistensielle spørsmålene eller de helt praktiske tingene som hvor og hvordan man vil gravlegges. Særlig når man har flyttet på seg i løpet av livet og barna har kanskje flyttet til andre steder i landet. For noen er nærhet til graven og muligheten til å dra innom og tenne et lys i anledning merkedager eller på en helt vanlig hverdag viktig. Mens andre finner trøst i at andre steller graven.

‍