Ofte stilte spørsmål

Når et dødsfall har inntruffet er det ofte en del spørsmål man gjerne skulle hatt svar på, nedenfor har vi samlet de vanligste.

Ved dødsfall

Hva skjer først når noen dør?

Det første man må gjøre når noen dør er å melde dødsfallet til en lege. Hvis et dødsfall inntreffer på sykehjem, sykehus, eldresenter, pleiehjem eller lignende vil de ansatte kontakte en lege som bekrefter dødsfallet. Pårørende kan kontakte et begravelsesbyrå så snart dødsfallet har funnet sted.

Ved dødsfall i hjemmet må pårørende selv ta kontakt med legevakten, før man kan ringe begravelsesbyrået. Legen fyller ut dødsattesten tidligst to timer etter dødsfallet. Dødsattesten må være ferdig utfylt før avdøde kan hentes av et begravelsesbyrå.

Hvis dødsfallet inntreffer brått og helt uventet, ringer du 113 for øyeblikkelig hjelp og gjenopplivning.

Hvem gjør hva i forbindelse med begravelsen?

Det er avdødes nærmeste pårørende som normalt påtar seg ansvaret for gravferden og som kontakter et begravelsesbyrå. Som regel er dette et av avdødes barn. Det er kun en person som kan være ansvarlig for gravferden. Hvis det er uenigheter om hvem som skal ta ansvaret, og det heller ikke foreligger et konkret ønske fra avdøde, så er rekkefølgen på hvem som har rett til å sørge for gravferden slik: Ektefelle, barn (18 år+), foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Dersom pårørende likevel ikke klarer å bli enige om hvem som skal ta på seg ansvaret for gravferden, vil kommunen utpeke en ansvarlig.

Når avdøde ikke har pårørende som kan være ansvarlig for gravferden, vil kommunen ta ansvaret. Kommunen kan da få dekket utgiftene tilknyttet dette, i avdødes dødsbo. Et lokalt begravelsesbyrå tar som regel hånd om den praktiske gjennomføringen. I 2020 har Gravferdsetaten i Oslo kommune gitt Verd ansvaret for gjennomføring av kommunale gravferder i Oslo.

Hvem henter avdøde?

Det er som regel et begravelsesbyrå som henter den avdøde. Dersom avdøde er innlagt på sykehjem, sykehus, eldresenter, pleiehjem eller lignende blir vedkommende som regel brakt til stedets kjølerom. Dersom institusjonen ikke har kjølerom, må avdøde hentes av et begravelsesbyrå, normalt innen 24 timer etter dødsfallet har funnet sted.

Skjer dødsfallet i hjemmet, på hytta eller lignende, må avdøde transporteres til nærmeste sykehus eller gravkapell. Ta kontakt med oss, så hjelper vi med henting av avdøde.

Hva skjer med avdøde etter et dødsfall?

Etter at dødsfallet har inntruffet vil avdøde bli plassert i et kjølerom. Dersom avdøde er innlagt på et sykehjem, sykehus, eldrehjem, pleiehjem eller lignende blir vedkommende som regel brakt til stedets kjølerom. Dersom hjemmet ikke har kjølerom, må avdøde hentes av et begravelsesbyrå og bli transportert til nærmeste kjølerom.

Skjer dødsfallet hjemme, på hytta eller lignende må avdøde transporteres til nærmeste sykehus eller gravkapell med kjølerom. Ta kontakt med oss ved behov for hjelp med transport.

Avdøde blir liggende på kjølerom frem til pårørende har valgt begravelsesbyrå og kiste. Som oftest er det vi i begravelsesbyrået som steller og legger avdøde i kisten, men pårørende kan også være med på dette. Noen kan ha ønske om å se avdøde og vi legger til rette for dette.

Hva kan man gjøre selv i forbindelse med begravelsen?

Man står fritt til å gjøre alt selv når man arrangerer en begravelse. Allikevel velger de fleste å få hjelp av et begravelsesbyrå. Det er mange praktiske gjøremål og alt dette kan bli overveldende midt i sorgen. Å arrangere en begravelse er noe man gjør i snitt en til to ganger i løpet av et liv, dermed kan det bli mye å sette seg inn i og det kan være godt å få hjelp av et byrå. Det er vanlig at pårørende bidrar til å skape en personlig begravelse som kjennes ekte og riktig for familien, gjennom godt samarbeid med begravelsesbyrået.

Pårørende har mange muligheter til å sette sitt personlige preg på begravelsen. For noen vil det å bistå i stell av avdøde være betydningsfullt, mens andre syns det er fint å velge hvilke klær avdøde skal gravlegges i. Seremonien kan også gjøres personlig gjennom musikk, sang eller salmer som var betydningsfull for avdøde. Pynting av seremonien, gjerne med personlige eiendeler, og valg av hvem som skal bære kisten er også områder pårørende kan bidra til en personlig og verdig gravferd. Dersom man velger en livsynsåpen seremoni står man helt fritt til å forme innholdet i seremonien som man selv vil. Ved kirkelig gravferd må man følge kirkens liturgi. Det er den ansvarlige for gravferden som bestemmer hvordan begravelsen skal være.

Verd ordner som regel alle praktiske gjøremål, som booking av sted for seremonien, melding av nødvendige dokumenter til det offentlige, avtale med prest eller gravferdstaler, transport av avdøde, klargjøring og pynting av lokalet. Vi ordner også med ekstra blomster, musiker og dødsannonse mot tillegg i prisen. Alle tilvalg videreselges til våre innkjøpspriser. Dersom pårørende ønsker å gjøre deler av dette selv, finner vi en løsning og tilrettelegger for det.

Planlegging av en begravelse

Hvordan avtaler man planleggingssamtale med et begravelsesbyrå?

Når man tar kontakt med et begravelsesbyrå er det naturlig at pårørende møter gravferdskonsulenten enten hjemme eller i byråets lokaler. Planleggingssamtalen kan også tas over telefon. Ønsker man å planlegge selv, legger Verd til rette for dette og bistår hvor enn det trengs i prosessen. Vi er tilgjengelig på telefon, chat og e-post. Kontakt oss for å bestille begravelse eller avtale en samtale med oss.

Hvordan foregår en planleggingssamtale?

I en planleggingssamtale avklarer vi innhold i seremonien. Det er en del valg pårørende må ta stilling til, for eksempel valg av kiste, blomster, urne, sanger og når og hvor begravelsen skal være.

Det viktigste med planleggingssamtalen er at rammene og innholdet i seremonien blir slik pårørende ønsker. Samtalen tar som regel en til to timer og hos Verd får dere god veiledning av en erfaren gravferdskonsulent. Det er den ansvarlige for gravferden som har beslutningsmyndighet når valgene skal tas.

Kan man begraves uten seremoni?

Ja, det er mulig å begraves uten seremoni. Velger man en begravelse eller bisettelse uten seremoni vil avdøde bli hentet, stelt og lagt i kisten for deretter å bli kjørt direkte til krematoriet eller gravlunden. Vi har fokus på at dette gjennomføres på en fin og verdig måte. I Norge gjennomføres et mindretall av alle begravelser eller bisettelser uten seremoni. Du kan bestille en begravelse uten seremoni her.

Kan man se den avdøde før begravelsen?

Ja, noen ønsker å ta et siste farvel med avdøde gjennom en syning, altså at pårørende ser den avdøde før begravelsen finner sted. Når avdøde er stelt og lagt i kisten kan dette være en fin mulighet for familie og venner å ta et siste personlig farvel. Verd legger til rette for syning. Ta kontakt med oss, så hjelper vi med dette.

Hvordan og hvor foregår en syning?

En syning gjennomføres som oftest i et egnet kapell. Flere sykehjem har også lokaler som kan benyttes. Under syningen er avdøde stelt og pyntet og lagt på båre eller i en åpen kiste. Det er helt opp til pårørende om man ønsker syning, men dersom det er ønskelig vil Verd legge til rette for det.

For mange er det både godt og fredelig å få se den avdøde stelt i kisten, uansett dødsårsak. Mange opplever at selve begravelsesdagen kan bli lettere å komme gjennom, hvis man har sett avdøde. En syning gjennomføres gjerne med de aller nærmeste til stede og blir ofte en rolig og fin stund. Det er også mulig å legge ned en hilsen i kisten, et dikt, blomster, foto eller andre nedbrytbare gjenstander. Kontakt oss om du ønsker hjelp til å arrangere en syning.

Kontakt med venner og bekjente ifm med døsfall

Må man ha dødsannonse i forbindelse med begravelse?

Det er opp til de pårørende om begravelsen skal annonseres i avisen eller ikke.

Det mest vanlige er å annonsere dødsfallet i lokalavisen, både i papirutgaven og på avisens nettsider. Det er også vanlig å annonsere i lokalavisen på tidligere bostedsadresser hvis avdøde har flyttet. Du kan bestille dødsannonsen selv eller få begravelsesbyrået til å bestille den for deg. Det viktigste er ikke å sette inn en dødsannonse, men å sørge for at så mange som mulig som hadde et forhold til avdøde blir gjort kjent med at vedkommende er død og gi dem informasjon om når begravelse finner sted.

Prisen på dødsannonser varierer fra avis til avis og avhenger av størrelse. Verd tar ingen påslag når du kjøper dødsannonsen gjennom oss.

Vi kan også sette opp en elektronisk annonse og en minneside til deg som kan deles på sosiale medier.

Hvordan lager man en dødsannonse?

Begravelsesbyrået eller avisen kan hjelpe deg med å lage en dødsannonse. Formålet med en annonse er å informere om dødsfallet, enten ved at begravelsen eller bisettelsen har funnet sted eller at det ønskes velkommen til deltakelse i avskjedsseremonien. Det mest vanlige er å annonsere dødsfallet i lokalavisen, både i papirutgaven og på avisens nettsider.

Avisene har en fast mal på hvordan annonsen skal utformes. De fleste begravelsesbyråene kan sette opp en elektronisk dødsannonse til deg som kan deles på sosiale medier.

Det er vanlig at dødsannonsen inneholder et symbol som kan knyttes til avdødes livssyn. I tillegg til fornavn og etternavn, kan annonsen inneholde avdødes fødsels- og dødsdato, navnet til nærmeste pårørende og tid og sted for eventuell seremoni. Det er også mulig å sette inn et dikt, vers eller noen visdomsord. Mer innhold fører til en lengre annonsen som igjen øker prisen. Hos Verd Begravelsesbyrå kan du få korrektur på annonsen og pris for innrykk i ønsket avis, før du bestemmer deg om du vil annonsere eller ikke.

Hva er en minneside?

En minneside er en nettside opprettet for å minnes avdøde. Det kan inneholde gode historier, bilder, kondolanser og informasjon om seremoni og minnesamvær. Den er en arena å minnes avdøde for pårørende, venner og bekjente. Når man bestiller en begravelse hos oss, kan man få en link til minnesiden som kan distribueres via e-post og sosiale medier.

En minneside inneholder dødsannonse med utfyllende informasjon om begravelsen eller bisettelsen, og et eventuelt tilhørende minnesamvær. Man kan tenne et digitalt lys for avdøde og kondolere. En minneside kan være en god plass å samle minnene om avdøde. Familie, venner og bekjente kan dele bilder og tekster med hverandre. Alle som ønsker å skrive noe på minnesiden til avdøde, må godta sidens vilkår. Innhold skal være passende og ikke støtende for noen å lese. Misbruk vil føre til blokkering.

Minnesiden kan være god å ha for de sørgende, i lang tid etter dødsfallet og begravelsen har funnet sted. For de som velger Verd som sitt begravelsesbyrå, oppretter vi en minneside uten ekstra kostnader for de som ønsker det.

Hva sier man til noen som skal i begravelse?

Hva skal man si til en venn eller kollega som skal i begravelse? Ofte kan det være vanskelig å finne de rette ordene. "Lykke til" er nok ikke det mest egnede. Å uttrykke sin kondolanse til vedkommende og å spørre om det var noen som stod en nær er mer naturlig. Så kan man veie sin medfølelse og støtte basert på den informasjonen man får.

Hvor skal avdøde gravlegges?

Hvor begraves avdøde?

Gravstedet kan enten være en frigrav, festegrav, familiegrav eller man kan søke om askespredning. Hvilken type grav og gravplass man velger avhenger av avdødes og pårørendes ønsker. En frigrav er den graven man gratis får tildelt av kommunen. Man har rett på frigrav i 20 år etter gravferden. Dersom man av ulike grunner ønsker en annen grav enn den man får tildelt fra kommunen, eller man ønsker å opprettholde graven utover perioden på 20 år kan man leie en grav. En slik leid grav kalles en festegrav. Noen familier har også familiegrav. En familiegrav er som oftest en festegrav hvor man begraver avdøde familiemedlemmer under samme gravmonument med hver av de avdødes navn og minneord.

Som hovedregel har alle har rett på en frigrav, altså en gratis grav, de første 20 årene. Retten til frigrav gjelder i den kommunen hvor avdøde bodde frem til dødsfallet. Det er Kirkelig fellesråd som forvalter kommunens gravplasser. Dersom personer uten bopel i den aktuelle kommunen ønskes gravlagt på gravplass i kommunen, kan Kirkelig fellesråd gi tillatelse til dette. Kommunen kan da kreve avgift som ved festegrav og dekning for kostnadene knyttet til gravferden.

Dersom avdøde selv ønsket eller pårørende ønsker at graven skal være i en annen kommune enn den hvor avdøde bodde, har man mulighet til å inngå en avtale med Kirkelig fellesråd om å feste gravstedet. Ønsker man en såkalt festegrav må man betale festeavgift, altså leie for gravstedet. Festekontrakten varer vanligvis 20 år med mulighet for fornyelse. Det kan være mange grunner til at man velger en festegrav. Det kan for eksempel være at avdøde hadde tettere tilknytning til en annen kommune enn den kommunen avdøde hadde bopel i, eller at pårørende ønsker at gravstedet skal være i nærheten av avdødes familie og venner. Det er avdødes folkeregistrerte adresse som avgjør hvor man har rett på grav.

Noen har også en familiegrav hvor avdøde fra en familie er begravet samlet. Det er da vanlig med kremasjon og at urnene begraves under samme gravmonument. Reglene for familiegrav kan variere fra kommune til kommune. Utfyllende opplysninger finnes i som regel i vedtektene til den aktuelle gravplassen.

Skal det være kistegrav, bisettelse eller kremasjon med askespredning?

I Norge er det i hovedsak tre ulike muligheter for grav:

- Kistebegravelse
- Kremasjon med nedsettelse i urnegrav eller minnelund
- Kremasjon med askespredning

Ved en tradisjonell kistebegravelse senkes kisten i jorden på en gravplass. Dette skjer gjerne på en gravplass i nærheten av der avdøde bodde. Ved kremasjon kan urnen settes i jorden eller asken kan spres for vinden. En urnenedsettelse kan skje i en urnegrav eller på en minnelund på gravplassen.

Hva slags grav man velger er opp til de pårørende. Her er det mange som ønsker å følge avdødes ønske, dersom dette er uttrykt. Dersom avdøde var glad i friluftsliv kan det være en fin løsning å spre asken på et sted avdøde var glad i. Askespredning må søkes om til fylkesmannen og begravelsesbyrået kan hjelpe med dette. Mange ønsker også en grav å gå til og da er en tradisjonell kiste- eller urnegrav rette løsning. Stadig flere velger også minnelund som gravsted. Her får man et sted å gå til, men slipper ansvaret med å stelle graven.

Det kan også være begrensninger i hva slags grav man kan velge. I Oslo må for eksempel avdøde ved en del gravplasser ha menighetstilhørelse for å kunne velge fritt blant gravtyper. Oversikt over gravplasser, gravtyper og behov for menighetstilhørelse i Oslo finner du her.

Kistegrav

Kistegrav er den vanligste formen for grav i Norge og om lag 63% gravlegges på denne måten. Dersom avdøde skal gravlegges i kistegrav er hovedregelen at gravferden må finne sted innen ti virkedager etter dødsfallet. Gravleggingen skjer på offentlig gravplass eller gravplass anlagt av et registrert trossamfunn. Det er vanlig at kisten bæres ut av kirken eller kapellet dere seremonien har funnet sted og at kisten senkes i graven som avslutning på seremonien. Vær oppmerksom på at ikke alle gravplasser åpner for nye kistegraver grunnet plass, spesielt i Oslo. Det er dermed viktig å undersøke hvorvidt den aktuelle gravplassen er åpne for nye kistegraver, dersom dette er ønskelig.

Kremasjon med bisettelse

En bisettelse er avskjedsseremoni, som en begravelse, men hvor kisten med avdøde ikke senkes i jorden. Seremonien avsluttes vanligvis med at kisten bæres ut eller senkes og deretter fraktes til et krematorium med en begravelsesbil.

Dersom avdøde skal kremeres er det viktig at dette er i tråd med avdødes ønske. I noen tilfeller har avdøde skrevet en erklæring med ønske om kremasjon. Dersom en slik erklæring ikke foreligger kan den avdøde fortsatt kremeres, med mindre kremasjon var i strid med avdødes religiøse overbevisning eller annet uttrykt ønske om form for gravferd.

I Norge står kommunene fritt til å kreve inn kremasjonsavgift. Enkelte kommuner dekker hele eller deler av kremasjonsavgiften, mens i andre kommuner må man betale full avgift. Det er den ansvarlige for gravferden som får denne regningen som kommer på toppen av de andre utgiftene til gravferden. Prisen varierer fra kommune til kommune, men kan komme opp mot 7.000 kroner.

Dersom man velger kremasjon skal kremering skje innen ti virkedager etter dødsfallet. I Norge er det ikke tillatt å beholde urnen i hjemmet og urnenedsettelsen må skje senest innen seks måneder etter dødsfallet. Dersom det foreligger spesielt tungtveiende grunner kan Kirkelig Fellesråd forlenge fristen for kremasjon og urnenedsettelse. Verd Begravelse kan hjelpe med å søke om utsettelse av gravferden dersom dette er ønskelig.

Kremasjon med askespredning

Dersom man ønsker askespredning fremfor begravelse er dette mulig, men regelverket er litt strengere enn ved en vanlig begravelse eller bisettelse. Man må søke fylkesmannen for å få askespredning godkjent. Dette kan søkes om før dødsfallet inntreffer, eller pårørende kan søke om dette i etterkant av dødsfallet, dersom pårørende kan redegjøre for at askespredning er i tråd med avdødes ønske. Dersom man velger askespredning, kan man ikke kreve kirkens assistanse og man kan ikke gravere navnetrekk på en eventuell familiegravstein.

En viktig del av et askespredningen er hvor den gjennomføres. Den kan gjennomføres på havet eller i fjorder med havforbindelse, eller i skog og fjell med rimelig avstand til bebyggelse. All aske skal spres på samme sted og det er nødvendig å avtale dette med fylkesmannen før gjennomføring. Dette gjøres gjennom et søknadsskjema hvor man blant annet fyller ut nøyaktig stedsangivelse. Verd Begravelse bistår i utfyllingen av søknad om askespredning ved behov. Mer informasjon om askespredning og søknadsskjema finner du her.

Hva koster en begravelse?

Hvilken kiste skal man velge og hvor mye koster den?

Kiste er inkludert i alle våre begravelser. I begravelse med tradisjonell seremoni har vi tre typer kister man kan velge mellom, uten at dette påvirker prisen. Velger du en enkel begravelse eller bisettelse med seremoni er en pen hvit kiste inkludert. Dersom du ønsker en annen kiste ordner vi dette du betaler bare eventuelt mellomlegg.

Hvilken urne skal man velge og hvor mye koster det?

Hos oss er urne inkludert i alle våre begravelser. Vi har tre typer urner som du kan velge fritt mellom, uten at dette påvirker prisen. Vi tilbyr urnene som er de vanligste i norske begravelser, men dersom du ønsker en annen urne, kan vi ta kontakt med våre underleverandører og ordne dette. Dersom vi får tak i den aktuelle urnen tar vi ingen provisjon eller prispåslag, du betaler kun mellomlegget.

Hvilke blomster er vanlig i en begravelse og hvor mye koster dette?

Hos oss er kistedekorasjon inkludert i alle begravelser med seremoni. For mange er blomster en essensiell del av begravelsen og du kan selv velge farge på kistedekorasjonen uten at dette påvirker prisen. Mange velger også å kjøpe flere blomster til seremonien. Dette kan bestilles direkte hos en blomsterbutikk eller gjennom begravelsesbyrået. I vårt sortiment kan du velge mellom bårebuketter, kranser og blomsterhjerter. Prislisten på blomster man kan kjøpe ekstra finner du her. Verd Begravelse samarbeider med Vinderen Blomster i Oslo, som leverer flotte blomster, hjerter og kranser til begravelser og bisettelser i Oslo.

Må man ha dødsannonse, og hvor mye koster den?

Dødsannonse i avis er fortsatt utbredt, men en digital minneside er også et alternativ. På minnesiden kan pårørende og venner skrive kondolanser og dele historier og minner. Hos Verd Begravelse oppretter vi minneside uten ekstra kostnader. Prisen på en dødsannonse i avis varier fra avis til avis og er avhengig av størrelsen (høyden) på annonsen, men i snitt koster en annonse fra ca. 3.000 kr til 5.000 kr i Aftenposten. Verd Begravelse hjelper med bestilling av dødsannonse ved behov.

Hva er en minneside og hvor mye koster den?

Minnesiden er en hyllest til avdøde hvor man kan skrive kondolanser og dele historier og minner. Hos Verd Begravelse oppretter vi gratis minneside dersom pårørende ønsker det og vi tar ingen gebyrer ved minnegaver formidlet gjennom oss.

Støtte til gravferd

Har man rett til økonomisk støtte fra det offentlige i forbindelse med begravelsen?

Som medlem av folketrygden har man krav på behovsprøvd gravferdsstønad når man dør. Denne stønaden dekker faktiske utgifter til gravferden, men ikke kostnader knyttet minnesamvær. Med behovsprøvd stønad menes det at stønaden blir avkortet mot formue, tjenestepensjon og lignende som blir utbetalt i måneden etter dødsfallet. Det er siste tilgjengelige ligning som legges til grunn ved beregning av stønadsbeløp. Er det midler igjen etter avdøde som overstiger stønadsbeløpet bortfaller stønaden. Dersom avdøde var under 18 år gis gravferdsstønaden uten behovsprøving. Ved behov vil Verd Begravelse hjelpe med søknad om stønad til gravferdsstønad.

Dersom avdøde var medlem i en fagforening, kan det være lurt å kontakte denne ettersom majoriteten av fagforeninger har ordninger med gravferdsstønad for sine medlemmer. Det er vanlig at man må levere skifte- eller uskifteattest for å få utbetalt stønaden. I enkelte fagforeninger er det en foreldelsesfrist på tre måneder, som man bør være oppmerksom på.

Gravferdsstønaden er regulert av Folketrydgloven kapittel 7. Nærmere regler for gravferdsstønad og stønadsbeløp finnes på NAVs hjemmesider.

Transportrefusjon ved båretransport

Når et medlem i folketrygden dør i Norge og båren med den avdøde må transporteres over en strekning som er lengre enn 20 km, blir nødvendige utgifter til transport (ut over en egenandel på 2 399 kroner) til nærmeste naturlige gravplass i forhold til det stedet avdøde var bosatt, dekket av NAV.

Dersom dødsfallet har skjedd utenfor Norge eller i forbindelse med en yrkesskade, gjelder egne regler for båretransport. Når slike tilfeller inntreffer anbefaler vi at du kontakter oss slik at vi kan bistå deg i saken, sammen med NAV.

Sorgreaksjoner

Hvordan reagerer man på et dødsfall?

Reaksjoner etter et dødsfall kan være mange og forskjellige. Nedtrykthet, lettelse, likegyldighet og skyld kan for mange oppleves som overveldende, men slike følelser er normale reaksjoner. Noen opplever søvnproblemer og føler på at dagligdagse gjøremål blir utfordrende, mens andre kjenner på et behov for å være i aktivitet. Mange opplever også en redusert mental kapasitet, konsentrasjonsvansker, eller nedsatt hukommelse. I slike krisesituasjoner opplever man både kroppslige og mentale utfordringer og det er da viktig å huske på at slike reaksjoner er vanlige.

Se psykologiprofessor og sorgekspert Atle Dyregrov snakke mer om sorg her.

Ved selvmord er det vanlig å få sjokk, føle seg nummen og innta en sterk følelse av uvirkelighet eller å være på siden av seg selv. Mange vil føle seg totalt utslitt. Flere plages med mareritt som omhandler den akutte situasjonen. Det er vanlig å føle at man mister kontrollen og smerten og de ulike følelsene er uoverkommelige. Det er helt naturlig å føle behov for å snakke om det som har skjedd, gjentatte ganger. Når man er langt nede så er det lurt å ta imot all hjelp man kan få fra venner og familie. Leve - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, anbefaler å være åpne om selvmordet så langt det lar seg gjøre.

Er det vanlig at man oppfører seg annerledes etter et dødsfall?

Det er helt normalt at man oppfører seg annerledes når man gjennomgår en sorgprosess.

Det er viktig å ta vare på seg selv når en sørger. Selv om mange kjenner på en følelse av likegyldighet er det for eksempel viktig å spise tilstrekkelig og få nok søvn. I tunge perioder er det også fornuftig å ha noen å snakke med. Familie og venner kan være til god hjelp, og kommunens hjelpeapparat har også personer med kompetanse på dette. Når man er langt nede så er det lurt å ta imot all hjelp man kan få fra venner og familie.

Å få tilbud om hjelp kan oppleves som en god støtte for de som sørger. En god klem, en kondolanse, en sms eller gode ord kan være med å gjøre hverdagen lettere for de som er i sorg. Praktisk hjelp i hjemmet er ofte velkomment.

For noen blir sorgen så sterk at den blir vanskelig å håndtere. Da kan det være lurt å søke profesjonell hjelp. Det finnes hjelpeapparat med kompetanse på kriser, traumer og dyp eller komplisert sorg.

Psykologiforeningens sider kan du lese mer om sorg.

Er det viktig å prate med noen?

Det er godt å ha noen å snakke med når man går gjennom en sorgprosess. Gode venner kan være til uvurdelig hjelp. Sorgen og varighetene på sorgreaksjonen er ulik fra person til person, og den avhenger ofte av måten døden inntraff på, alder og relasjonen til avdøde.

Når man er langt nede så er det lurt å ta imot all hjelp man kan få fra venner og familie. Ved traumatiske dødsfall er det helt naturlig å føle behov for å snakke om det som har skjedd, gjentatte ganger.

Sorg kan være en fryktelig vond og vanskelig prosess. De som har kommet seg gjennom dyp sorg beskriver at sorgen fortsatt er der, men at sorgen tar en annen form og man lærer seg å leve med den etter hvert.

Sorgen kan være så sterk for mange, at den føles uhåndterbar. På Psykologiforeningens sider kan du lese mer om sorg og når det kan være lurt å søke profesjonell hjelp for å håndtere sorgen.

Finnes det sorggrupper og hvor finner jeg informasjon om disse?

Mange finner trøst og støtte i å snakke med andre sørgende. Det finnes flere ulike tilbud for sørgende som ønsker sorggrupper og disse kan nås gjennom fastlege, helsesøster, familievernkontor eller tros- eller livssynssamfunn. Det er ikke uvanlig at man har behov for å snakke med psykolog for å komme seg gjennom sorgen, og her kan man få henvisning fra fastlege. Dersom du ønsker å finne ut mer om sorggrupper i ditt område, kan du besøke nettsiden www.sorggrupper.no.

En kan også finne gode samtalepartnere i de ulike tros- og livssynssamfunnene. Alle, uavhengig av religion kan for eksempel ringe Kirkens SOS og bli møtt med forståelse og aksept, døgnet rundt. Kirkens SOS er ment for mennesker i følelsesmessig eller eksistensiell krise og kan nås på telefon: 224 00 040, eller du kan chatte med de på: https://www.soschat.no.

Hvordan hjelper man den som sørger?

En person i dyp sorg makter sjeldent å be om hjelp, selv om vedkommende har behov for det. Å tilby praktisk hjelp er derfor noe som ofte settes pris på, og det er en fin måte å vise den sørgende omsorg på. Kom på døren med en middag, med gjærbakst eller ta rengjøringen og klesvasken. Tilby den sørgende å bli med på enkle hyggelige aktiviteter, som å gå tur eller dra på kino. Om du opplever lite begeistring og dårlig respons, så betyr det ikke at den sørgende ikke setter pris på tilbudene. Fortsett å inviter den sørgende ut av hjemmet. Det er en fin og betydningsfull måte å bli sett på, i en tøff periode av livet.

Mange opplever ekstra ensomhet på grunn av at venner og bekjente ikke tør å stille noen spørsmål, ofte i redsel for å si noe feil til den sørgende. De aller fleste vil ha en klem, et smil, noen gode ord, invitasjon til middag eller medfølelse av et eller annet slag. Å være nær en sørgende uten å si noe er bedre enn avstand og fravær.

Det er viktig å lytte når den sørgende åpner seg. Det er vanlig at den sørgende gjentar seg mange ganger. For hver gang historien får gjenta seg, og du lytter, så hjelper du den sørgende videre.

Det er også viktig å støtte den sørgende i tiden etter gravferden. Det kan være hardt for sørgende å vende tilbake til hverdagen, og da kan det være godt å kjenne på at man har venner som stiller opp og som man kan snakke med.

Gjester i begravelse

Må man kjøpe blomster til en begravelse?

Hvordan man skal uttrykke medfølelse overfor pårørende kan for mange være vanskelig. I slike situasjoner kan ord og hilsener føles tomme og meningsløse. Det er kanskje derfor blomster er blitt en så sentral del av en begravelse. En blomsterhilsen kan være en fin måte å uttrykke medfølelse og takknemlighet på, og på mange måter snakker blomstene for seg selv.

Man kan fint ta med seg en blomsterbukett til en begravelse. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å bestille blomster i forkant og få dem levert direkte til seremonistedet. Da får begravelsesbyrået muligheten til å pynte seremonistedet på forhånd med blomster fra gjesten. Blomster til begravelser og bisettelser som håndteres av Verd kan bestilles fra vår samarbeidspartner Vindern blomster, eller en lokal blomsterbutikk.

Hvor tidlig må jeg ankomme seremonistedet før begravelsen?

Det er lurt å være tidlig ute før en begravelse. Akkurat hvor tidlig vil nok variere men cirka 20 minutter før seremonistart er vanlig. Det er vanlig at nærmeste familie slipper inn først og får litt tid i seremonirommet alene, før dørene åpnes for øvrige gjester. Dette er noe Verd avtaler direkte med hver enkelt familie.

Hvilket antrekk er normalt i en begravelse?

Det er tradisjon for at man går kledd i pene, mørke og diskrete klær i begravelser. Å stille i pent antrekk er også en måte å vise pårørende at man bryr seg. Enkelte familier ønsker at man skal gå i lyse klær i begravelsen, og det er selvsagt også en mulighet. Men dersom man ikke får instrukser om kleskode, er mørke klær vanlig.

Hvor skal man sitte i en begravelse?

Det er ingen faste regler på hvor man skal sitte i en begravelse. Hvor man sitter har sammenheng med hvor nær relasjon man hadde til avdøde. Det er dermed naturlig at nærmeste familie og venner sitter foran på den siden prest eller gravferdstaler skal tale fra, og at tidligere kollegaer, naboer og liknende fyller opp plassene bakover. Dersom du er usikker på hvor du skal sitte er det bare å ta kontakt med vår gravferdskonsulent på stedet, som vil hjelpe.

Hva sier man til de pårørende i en begravelse?

For mange kan det være utfordrende å finne de riktige ordene i møte med pårørende. Ordet «kondolere» er vanlig i slike sammenhenger. En kondolanse er en gest eller en hilsen som overbringes til de etterlatte med intensjon om å vise medfølelse og empati. I slike situasjoner er helt naturlig å kun si «kondolerer», men man kan også bruke tilsvarende uttrykk som «jeg sørger med deg» eller «min dypeste medfølelse». Et vennlig blikk og en klem eller et godt håndtrykk kan også være tilstrekkelig.

Minnesamvær

Hva er et minnesamvær?

Minnesamværet arrangeres etter begravelsen og åpner for at familie og venner kan komme sammen etter seremonien for å minnes den døde. Det er vanlig med enkel servering, men dette er ikke påkrevd. En del kirker og kapeller har tilhørende lokaler som egner seg til minnesamvær, men det er også vanlig å leie et eksternt lokale til dette. Vi i Verd kan hjelpe til med å bestille minnesamvær, både når det gjelder å bestille catering samt å finne et egnet lokale i nærheten av der seremonien holdes.

Under minnesamværet er det også som regel mulighet for at de som ønsker å si noen ord, men som ikke fikk anledning i kirken eller kapellet, får anledning til dette. Hvem som inviteres til minnesamværet er helt opp til familien. Noen ønsker at alle skal få anledning til å komme til minnesamværet, mens andre vil holde det til den nærmeste kretsen.

Fire tips til minnesamværet

Gjør det enkelt

Det viktigste er at man kommer sammen for og minnes den som er død. Hva som serveres er ikke det viktigste, men samværet og at minner blir delt.

Ta i mot og be om hjelp

Det kan føles overveldende å arrangere en gravferd med alt det praktiske som skal ordnes. Å be om og ta i mot hjelp fra venner er viktig. Venner kan kanskje bidra med litt mat eller kaker til minnesamværet? Man trenger ikke gjøre alt selv.

Bildefremvisning på prosjektor

Vi i Verd Begravelse har lerret og prosjektor som vi kan låne ut dersom dere ønkser å vise bilder eller film under minnesamværet.

Åpne opp for taler og innslag

Det viktigste med minnesamværet er å samles for å minnes den som der død. Når du ønsker velkommen til minnesamværet, åpne gjerne opp for at venner og familie kan få dele minneord i plenum.

Hvordan arrangerer man et minnesamvær?

Pårørende kan selv arrangere minnesamværet. Her er det ingen klare retningslinjer og det er opp til pårørende selv hvordan man ønsker å arrangere dette. Man kan arrangere minnesamværet på en restaurant, hjemme hos de pårørende eller på seremonistedet dersom dette er mulig. Mange menigheter disponerer egnete rom som det er mulig å leie eller å låne.

Verd Begravelse kan bistå deg med valg av lokaler og bestilling av catering.

Må man ha minnesamvær?

Man må ikke nødvendigvis ha minnesamvær, men for mange er det godt å samles for å minnes avdøde. Ettersom gravferdsseremonien ikke åpner for så mange talere, er det for mange godt å ha en arena hvor man selv kan si noen ord om avdøde. Mange føler nok også at minnesamværet bidrar til et verdig farvel med avdøde.

Digitale fotavtrykk

Facebook og andre sosiale medier

Dersom avdøde har en Facebook-profil kan denne enten slettes eller gjøres om til en minneside. For å få dette til må man dokumentere at man er i nær slekt med den avdøde, samt kunne vise til dødsattesten. Dersom du ønsker hjelp til dette har vi et samarbeid med tjenesten Efterhjelpen, som sletter kontoer i sosiale nettverk for avdøde mot betaling. Dette kan også ordnes selv via Facebook sine sider. Under finner du også lenker med veiledning til sletting av konto på flere sosiale media:

Instagram

Twitter

Snapchat

Youtube

Google

LinkedIn


Veiledning for sletting av konto i andre sosiale media finner du på slettmeg.no sine sider her. Lurer du på hvilke sosiale medier avdøde hadde, anbefaler vi å søke på nettet med avdødes navn og navn på det sosiale nettverket.

Mer om Verd begravelse

Vårt opphav

Verd begravelse springer ut av gründerfabrikken Askeladden&Co som også står bak selskaper som Dr.Dropin, Squeeze, Paint´n sip og Olio.

Arv og skifte

Hvor kan man få råd om arv og skifte

Etter et dødsfall må man vanligvis gjennomføre et skifte. Din lokale tingrett sitter med ansvaret for dette og kan svare på enkle spørsmål om praktisk gjennomføring av arv og skifte. Er det behov for å engasjere en advokat har Verd Begravelse et samarbeid med Indem Advokatfirma, der våre kunder får en times gratis konsultasjon. Ved et skifte overtar man avdødes midler og gjeld. Hovedregelen er at man velger privat skifte dersom det er mer midler enn gjeld i boet. Er gjelden større enn midlene, vil et offentlig skifte være et alternativ, men et offentlig skifte kan være kostbart. Det er derfor viktig å finne ut hvilken skifteform man bør velge.

Hvordan gjennomfører man et skifte?

Gjennomføring av skifte skjer gjennom avdødes lokale tingrett. Dersom man velger privat skifte, må arvingene fylle ut og signere skjemaet "Erklæring om privat skifte", som skal leveres til den lokale tingretten. Tingretten sender også ut et orienteringsbrev til arvingene, dersom man ikke selv tar initiativ til skifte. Hvilken skifteform man velger er avhengig av arvingenes ønsker og avdødes økonomi.