Ofte stilte spørsmål

Når et dødsfall har inntruffet er det ofte en del spørsmål man gjerne skulle hatt svar på, nedenfor har vi samlet de vanligste.

Ved dødsfall

Hva skjer først?

Etter at et dødsfall har inntruffet skal dette meldes til lege før man kan ringe et begravelsesbyrå. Dersom dødsfallet skjer på institusjon eller sykehus, vil de ansatte bistå i å melde fra til de riktige instansene. Ved dødsfall i hjemmet må pårørende selv ta kontakt med legevakt. Legen fyller ut dødsattesten tidligst to timer etter dødsfallet. Dødsattesten må være ferdig utfylt før avdøde kan hentes av et begravelsesbyrå.

Hvem gjør hva i forbindelse med begravelsen?

Det er avdødes pårørende som er ansvarlig for gravferden. Gravferdsloven angir i hvilken rekkefølge nærmeste pårørende er ansvarlig for avdødes gravlegging og seremoni. Rekkefølgen er: ektefelle, barn (må være 18 år), foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Kun en person kan stå ansvarlig. Dersom pårørende ikke klarer å bli enige om hvem som skal ta på seg ansvaret for gravferden, vil kommunen ved rådmannen velge en ansvarlig. Dersom avdøde ikke har pårørende som kan være ansvarlig for gravferden, vil kommunen ta ansvaret. Kommunen kan da få dekket utgiftene tilknyttet dette, i avdødes dødsbo. Et begravelsesbyrå tar som regel av seg den praktiske gjennomføringen.

Henting av avdøde

Dersom avdøde er innlagt på sykehus eller sykehjem, blir vedkommende som regel brakt til stedets kjølerom.

Skjer dødsfallet i hjemmet, må avdøde transporteres til nærmeste sykehus eller gravkapell. Ta kontakt med et begravelsesbyrå, så vil de hjelpe med henting av avdøde.

Hva skjer med avdøde etter et dødsfall?

Etter at dødsfallet har inntruffet og avdøde er transportert til enten gravkapell eller sykehus, vil vedkommende bli plassert i et kjølerom. Her vil avdøde ligge frem til de pårørende har bestemt hvor begravelsen skal holdes og hvilken kiste avdøde skal ligge i. Som oftest er det begravelsesbyrået som steller avdøde og legger vedkommende i kiste, men på noen sykehus og sykehjem gjør også personalet dette. Noen pårørende ønsker å gjøre dette selv.

Hva kan man gjøre selv i forbindelse med begravelsen?

Pårørende er som regel opptatt av at begravelsen eller bisettelsen skal bli en personlig og verdig avskjed. Det vanligste er at et begravelsesbyrå tar seg av de nødvendige gjøremål rundt gravferden, og at pårørende bidrar til å skape en gravferd som kjennes ekte og i respekt for avdøde.

Pårørende med gravferdsrett, altså den som er ansvarlig for gravferden, kan selv ivareta de oppgaver som følger med en begravelse. De aller fleste velger å benytte bistand fra et begravelsesbyrå, fordi det er mange formaliteter og praktiske gjøremål i forbindelse med en begravelse.

Pårørende har mange muligheter til å sette sitt personlige preg på gravferden. For noen vil det å bistå i stell av avdøde være betydningsfullt, mens andre syns det er fint å velge hvilke klær avdøde skal gravlegges i. Seremonien kan også gjøres personlig gjennom musikk, sang eller salmer som var betydningsfull for avdøde. Pynting av seremonien og valg av hvem som skal bære kisten er også en fin mulighet for pårørende til å skape en verdig gravferd.

Verd Begravelsesbyrå ordner alle praktiske gjøremål som er utfordrende for pårørende. Dette er for eksempel transport av avdøde, koordinering med gravferdsetaten og kirkevergen samt bestilling av kiste. Vi ordner også med ekstra blomster, musiker og dødsannonse mot tillegg i prisen. Alle tilvalg videreselges til våre innkjøpspriser.

Planlegging av en begravelse

Hvordan avtaler man planleggingssamtale med et begravelsesbyrå?

Når man tar kontakt med et begravelsesbyrå er det naturlig at pårørende møter gravferdskonsulenten enten i hjemmet til pårørende eller i byråets lokaler. Planleggingssamtalen kan også tas over telefon. Ønsker man å planlegge selv, legger Verd Begravelse til rette for dette og bistår hvor enn det trengs i prosessen. Vi er tilgjengelig på telefon, chat og epost når det er behov for assistanse. Bestilling av begravelse og booking av planleggingssamtale kan gjøres her.

Hvordan foregår en planleggingssamtale?

Når man planlegger en begravelse eller bisettelse, er det en del spørsmål pårørende må ta stilling til. Det viktigste med planleggingssamtalen er at rammene og innholdet i seremonien blir slik dere som pårørende ønsker. I en planleggingssamtale med oss avklarer vi innhold i seremonien, pårørende gjør nødvendige valg, som valg av kiste og blomster, og vi avtaler når og hvor seremonien skal være. Samtalen tar som regel ca. en time. Det man ikke blir enige om i samtalen avtaler man i etterkant.

Kan man begraves uten seremoni?

I Norge gjennomføres et mindretall av alle begravelser eller bisettelser uten seremoni. Velger man en begravelse eller bisettelse uten seremoni vil avdøde bli hentet, stelt og lagt i kisten for deretter å bli kjørt direkte til krematoriet eller gravlunden. Du kan bestille en begravelse uten seremoni her.

Kan man se den avdøde før begravelsen?

Noen ønsker å ta et siste farvel med avdøde gjennom en syning, altså at pårørende ser den avdøde før begravelsen finner sted. Når avdøde er stelt og lagt i kisten kan dette være en fin mulighet for familie og venner å ta et siste personlig farvel.

Hvordan og hvor foregår en syning?

En syning kan gjennomføres i et seremonisted eller i hjemmet til vedkommende. Flere sykehjem har også lokaler som kan benyttes. Under syningen er avdøde stelt og pyntet og lagt på båre eller i en åpen kiste. Det er helt opp til pårørende om man ønsker syning, men dersom det er ønskelig vil Verd Begravelse bistå.

Kontakt med venner og bekjente ifm med døsfall

Må man ha dødsannonse i forbindelse med begravelse?

Pårørende avgjør om det skal settes inn dødsannonse eller ikke. Prisen på dødsannonser varierer fra avis til avis og hvor lang annonsen skal være. Desto lengre annonsen er (høyden på annonsen i avisen) desto dyrere blir den. Dersom pårørende ønsker å bestille annonse selv, står man helt fritt til dette. Dersom pårørende ønsker hjelp gjør Verd Begravelse dette uten ekstra påslag i pris utover det avisen tar betalt.

Hvordan lager man en dødsannonse?

En dødsannonses formål er å kunngjøre avdødes bortgang, og settes vanligvis inn i den avisen som dekker nærområdet til avdøde. Aviser har som regel sine egne maler for layout og Verd Begravelse disponerer et utformingsverktøy som kan bistå pårørende med utforming av annonsen. Denne vil i så fall bli publisert i både papirutgaven og nettversjonen til den aktuelle avisen. Det er vanlig at dødsannonsen inneholder et symbol med et dikt, vers eller noen visdomsord som kan knyttes til avdøde.

Hva er en minneside?

Minneside er en nettside opprettet for å minnes avdøde. Det kan inneholde gode historier, bilder, kondolanser og informasjon om seremoni og minnesamvær. Dette er en flott arena å minnes avdøde for pårørende, venner og bekjente. Når man bestiller en begravelse hos oss, kan man få en link til minnesiden som kan distribueres via e-post og sosiale medier.

Hos Verd Begravelse kan man opprette en gratis minneside. På minnesiden kan venner og bekjente skrive kondolanser, tenne lys og dele minner. Minnesiden kan også være god å ha i etterkant av seremonien og begravelsen, ettersom både pårørende og venner kan besøke siden for å minnes avdøde og lese kondolanser.

Hvor skal avdøde gravlegges?

Hvor begraves avdøde?

Gravstedet kan enten være en frigrav, festegrav eller familiegrav. Hvilken type gravplass man velger avhenger av avdødes og pårørendes ønsker. En frigrav er den gravplassen man gratis får tildelt av kommunen. Man har rett på frigrav i 20 år etter gravferden. Dersom man av ulike grunner ønsker en annen gravplass enn den man får tildelt fra kommunen, eller man ønsker å opprettholde graven utover perioden på 20 år kan man leie en gravplass. En slik leid gravplass kalles en festegrav. Noen familier har også familiegrav. En familiegrav er som oftest en festegrav hvor man begraver avdøde familiemedlemmer under samme gravmonument med hver av de avdødes navn og minneord.

Som hovedregel har alle har rett på en frigrav, altså en gratis gravplass, de første 20 årene. Retten til frigrav gjelder i den kommunen hvor avdøde bodde frem til dødsfallet. Det er Kirkelig fellesråd som forvalter kommunens gravplasser. Dersom personer uten bopel i den aktuelle kommunen ønskes gravlagt på gravplass i kommunen, kan Kirkelig fellesråd gi tillatelse til dette. Kommunen kan da kreve avgift som ved festegrav og dekning for kostnadene knyttet til gravferden.

Dersom avdøde selv ønsket eller pårørende ønsker at gravplassen skal være i en annen kommune enn den hvor avdøde bodde, har man mulighet til å inngå en avtale med Kirkelig fellesråd om å feste gravstedet. Ønsker man såkalt festegrav må man betale festeavgift, altså leie for gravstedet. Festekontrakten varer vanligvis 20 år med mulighet for fornyelse. Det kan være mange grunner til at man velger en festegrav. Det kan for eksempel være at avdøde hadde tettere tilknytning til en annen kommune enn den kommunen avdøde hadde bopel i, eller at pårørende ønsker at gravstedet skal være i nærheten av avdødes familie og venner.

Noen har også en familiegrav hvor avdøde fra en familie er begravet samlet. Det er da vanlig med kremasjon og at urnene begraves under samme gravmonument. Reglene for familiegrav kan variere fra kommune til kommune. Utfyllende opplysninger finnes i vedtektene til den aktuelle gravplassen.

Den som sørger for gravferden må fylle ut skjema med begjæring om gravlegging. Begjæringen sendes til Kirkelig fellesråd og ved behov vil Verd Begravelse bistå med utfyllingen. Skjema for begjæring om gravlegging finner du her.

Skal det være kistegrav, bisettelse eller kremasjon med askespredning?

Når det skal arrangeres en begravelse må man ta stilling til om avdøde skal begraves i kistegrav, ved bisettelse eller ved kremasjon med askespredning. Hvordan avdøde begraves avgjøres i hovedsak av avdødes og pårørendes ønsker, hvilke retningslinjer den aktuelle gravplass har, samt andre praktiske forhold.

Kistegrav

Kistegrav er den vanligste formen for grav i Norge og om lag 63% gravlegges på denne måten. Dersom avdøde skal gravlegges i kistegrav er hovedregelen at gravferden må finne sted innen ti virkedager etter dødsfallet. Gravleggingen skjer på offentlig gravplass eller gravplass anlagt av et registrert trossamfunn. Vær oppmerksom på at ikke alle gravplasser har mulighet til å begrave kistegraver grunnet plass, spesielt i Oslo. Det er dermed viktig å undersøke hvorvidt den aktuelle gravplassen har mulighet til å begrave kistegrav, dersom dette er ønskelig.

Kremasjon med bisettelse

En bisettelse er avskjedsseremoni, som en begravelse, men hvor kiste med avdøde ikke senkes ned i jorden. Seremonien avsluttes med at kisten bæres ut av kirken og fraktes til et krematorium med begravelsesbil. Dersom avdøde skal begraves ved kremasjon er dette vanlig.

Dersom avdøde skal kremeres er det naturlig viktig at dette er i tråd med avdødes ønske. I noen tilfeller har avdøde skrevet en erklæring med ønske om kremasjon. Dersom en slik erklæring ikke foreligger kan den avdøde fortsatt kremeres, med mindre kremasjon var i strid med avdødes religiøse overbevisning eller annet uttrykt ønske om form for gravferd.

Dersom man velger kremasjon skal kremering skje innen ti virkedager etter dødsfallet. I Norge er det ikke tillatt å beholde urnen i hjemmet og urnenedsettelsen må skje senest innen seks måneder etter dødsfallet. Dersom det foreligger spesielt tungtveiende grunner kan Kirkelig Fellesråd forlenge fristen for kremasjon og urnenedsettelse. For ytterligere informasjon kan man kontakte Kirkelig Fellesråd.

Den som er ansvarlig for gravferden må fremsette begjæring om kremasjon til Kirkens Fellesråd. Verd Begravelse bistår i utfyllingen av begjæringen ved behov. Skjema for begjæring om gravlegging og kremasjon finner du her.

Kremasjon med askespredning

Dersom man ønsker askespredning fremfor begravelse er dette mulig, men regelverket er litt strengere enn ved en vanlig begravelse eller bisettelse. For å spre asken må avdøde selv ha søkt til fylkesmannen og fått tillatelse. En slik tillatelse kan også gis etter at avdøde har gått bort, dersom pårørende kan redegjøre for at dette er i tråd med avdødes ønske. Dersom man velger askespredning, kan man ikke kreve kirkens assistanse og man kan ikke gravere navnetrekk på en eventuell familiegravstein.

En viktig del av et askespredningen er hvor den gjennomføres. Den kan gjennomføres på havet eller i fjorder med havforbindelse, eller i skog og fjell med rimelig avstand til bebyggelse. All asken skal spres på samme sted og det er nødvendig å avtale dette med fylkesmannen før gjennomførelse. Dette gjøres gjennom et søknadsskjema hvor man blant annet fyller ut nøyaktig stedsangivelse. Verd Begravelse vil bistår i utfyllingen av skjemaet ved behov.

Hva koster en begravelse?

Hvilken kiste skal man velge og hvor mye koster det?

Hos oss er kiste inkludert i alle våre begravelser. Vi har tre typer kister som man kan velge mellom, uten at dette påvirker prisen. Vi tilbyr de kistene som er vanlige i norske begravelser, men dersom du ønsker en annen kiste kan vi ta kontakt med våre underleverandører og ordne dette. Dersom vi får tak i den aktuelle kisten tar vi ingen provisjon eller prispåslag.

Hvilken urne skal man velge og hvor mye koster det?

Hos oss er urne inkludert i alle våre begravelser. Vi har tre typer urner som du kan velge fritt mellom, uten at dette påvirker prisen. Vi tilbyr urnene som er de vanligste i norske begravelser, men dersom du ønsker en annen urne, kan vi ta kontakt med våre underleverandører og ordne dette. Dersom vi får tak i den aktuelle urnen tar vi ingen provisjon eller prispåslag.

Hvilke blomster er vanlig i en begravelse og hvor mye koster dette?

Hos oss er kistedekorasjon inkludert i alle begravelser med seremoni. For mange er blomster en essensiell del av begravelsen og du kan selv velge farge på kistedekorasjonen uten at dette påvirker prisen. Mange velger også å kjøpe flere blomster til seremonien og dersom det er ønskelig kan disse bestilles av den ansvarlige for gravferden via våre blomsterleverandører uten at Verd tar noe påslag på dette. Gjester i begravelsen som bestiller blomster gjennom oss via våre minnesider får samme pris, med et administrasjonstillegg. Prislisten på blomster man kan kjøpe ekstra finner du her (hyperlink til prisliste kommer).

Må man ha dødsannonse, og hvor mye koster den?

Dødsannonse i avis er fortsatt utbredt, men en digital minneside er også et alternativ. På minnesiden kan pårørende og venner skrive kondolanser og legge ut gode historier og minner man hadde sammen med avdøde. Det er også mulige for venner og pårørende å sende blomster til begravelsen via minnesiden. Hos Verd begravelse oppretter vi gratis minneside. Prisen på en dødsannonse i avis varier fra avis til avis og er avhengig av størrelsen (høyden) på annonsen, men i snitt koster en annonse fra ca. 3.000 kr til 5.000 kr. Verd Begravelse bistår gratis i bestilling av dødsannonse ved behov.

Hva er en minneside og hvor mye koster den?

Minnesiden er en hyllest til avdøde hvor man kan skrive kondolanser og legge ut gode historier og minner man hadde sammen med avdøde. Hos Verd begravelse oppretter vi gratis minneside for alle våre begravelser og vi tar ingen gebyrer ved minnegaver formidlet gjennom oss.

Støtte til gravferd

Har man rett til økonomisk støtte fra det offentlige i forbindelse med begravelsen?

Som medlem av folketrygden har man krav på behovsprøvd gravferdsstønad når man dør. Denne stønaden er ment for å dekke faktiske utgifter til gravferden. Det er viktig å være oppmerksom på at denne stønaden ikke dekker kostnader knyttet til gravferdsseremonien eller et eventuelt minnesamvær. Med behovsprøvd menes det at stønaden blir avkortet mot formue, tjenestepensjon og lignende som blir utbetalt i måneden etter dødsfallet. Dersom avdøde var under 18 år gis gravferdsstønaden uten behovsprøving. Ved behov vil Verd Begravelse hjelpe med søknad om stønad til gravferdsstønad.

Dersom avdøde var medlem i en fagforening, kan det være lurt å kontakte denne ettersom majoriteten av fagforeninger har ordninger med gravferdsstønad for sine medlemmer. Det er vanlig at man må levere skifte- eller utskifteattest for å få utbetalt stønaden. I enkelte fagforeninger er det en foreldelsesfrist på tre måneder, som man bør være oppmerksom på. Verd begravelse vil selvsagt bistå i søknadsprosessen dersom det er behov for dette.

Gravferdsstønaden er regulert av Folketrydgloven kapittel 7. Nærmere regler for gravferdsstønad og stønadsbeløp finnes på NAVs hjemmesider.

Transportrefusjon ved båretransport

Når et medlem av folketrygden dør blir transportkostnadene utover en fast egenandel dekket, dersom båren med avdøde må transporteres lengre enn 20 km. Stønaden som ytes er beregnet på grunnlag av transport i forbindelse med kremasjon og transport til nærmeste naturlige gravsted ved avdødes bosted. Det påløper en fast egenandel uavhengig av avdødes alder. Dersom du ønsker mer informasjon om størrelsen på gjeldene egenandel finnes den her.

Dersom dødsfallet har skjedd utenfor Norge eller i forbindelse med en yrkesskade, gjelder egne regler for båretransport. Når slike tilfeller inntreffer, anbefaler vi at du selv tar kontakt med NAV, som vil bistå deg i saken. Verd Begravelse vil hjelpe deg med søknad om båretransport ved behov.

Sorgreaksjoner

Hvordan reagerer man på et dødsfall?

Reaksjoner etter et dødsfall kan være mange og forskjellige. Nedtrykthet, lettelse, likegyldighet og skyld kan for mange oppleves som overveldende, men slike følelser er normale reaksjoner. Noen opplever søvnproblemer og føler på at dagligdagse gjøremål blir utfordrende, mens andre kjenner på et behov for å være i aktivitet. Mange opplever også en redusert mental kapasitet, konsentrasjonsvansker, eller nedsatt hukommelse. I slike krisesituasjoner opplever man både kroppslige og mentale utfordringer og det er da viktig å huske på at slike reaksjoner er ganske vanlige.

Er det vanlig at man oppfører seg annerledes etter et dødsfall?

Det er helt normalt at man oppfører seg annerledes når man gjennomgår en sorgprosess. Å tilby hjelp og støtte til pårørende kan oppleves som en god støtte.

Det er viktig å ta vare på seg selv når en sørger. Selv om mange kjenner på en følelse av likegyldighet er det for eksempel viktig å spise tilstrekkelig og få nok søvn. I tunge perioder er det også fornuftig å ha noen å snakke med. Familie og venner kan være til god hjelp, og kommunens hjelpeapparat har også personer med kompetanse på dette.

Er det viktig å prate med noen?

Hvor lenge sorgen varer er ulikt fra person til person. Sorg og savn henger sammen, hvor sorgen kan være en vond og vanskelig prosess, men som lindres etterhvert. Savnet er tomrommet den avdøde etterlater seg, det vil for noen alltid være der, og kan også beskrives som det som holder liv i de gode minnene.

Finnes det sorggrupper og hvor finner jeg informasjon om disse?

Mange finner trøst og støtte i å snakke med andre sørgende.  Det finnes flere ulike tilbud for sørgende som ønsker sorggrupper og disse kan nås gjennom fastlege, helsesøster, familievernkontor eller tros- eller livssynssamfunn. Det er ikke uvanlig at man har behov for å snakke med psykolog for å komme seg igjennom sorgen, og her kan man få henvisning fra fastlege. Dersom du ønsker å finne ut mer om sorggrupper i ditt område, kan du besøke nettsiden www.sorggrupper.no.

En kan også finne gode samtalepartnere i de ulike tros- og livssynssamfunnene. Alle, uavhengig av religion kan for eksempel ringe Kirkens SOS og bli møtt med forståelse og aksept, døgnet rundt. Kirkens SOS er ment for mennesker i følelsesmessig eller eksistensiell krise og kan nås på telefon: 224 00 040. Frelsesarmeen og Human-Etisk Forbund kan også være gode samtalepartnere.

Hvordan hjelper man den som sørger?

I møte med en som sørger kjenner man ofte på at ord fort blir tomme eller meningsløse og man kan føle seg litt hjelpeløs. For noen er dette ubehagelig og man forsøker å unngå møter med mennesker i en krisesituasjon. Det viktige er ikke nødvendigvis å si så mange riktige ord eller å være så avansert. Det er derimot viktig å lytte og vise at den sørgende har både støtte og mennesker som stiller opp i tunge perioder. En person i sorg makter sjeldent å be om hjelp, selv om vedkommende har behov. Å tilby praktisk hjelp settes ofte stor pris på og det er en fin måte å vise pårørende omsorg.

Det er normalt at avdødes nærmeste pårørende oppfører seg annerledes i etterkant av dødsfallet. Man bør da være raus, tålmodig og oppmerksom på de pårørendes behov, og kanskje tilby seg å hjelpe med praktiske gjøremål, gjerne over tid.

I perioden etter dødsfallet er det normalt at de pårørende får mye støtte og oppmerksomhet. Det er viktig å fortsette med dette i tiden etter gravferden. Det kan være hardt for pårørende å vende tilbake til hverdagen, og da kan det være godt å kjenne på at man har venner som stiller opp og som man kan snakke med.

Gjester i begravelse

Må man kjøpe blomster til en begravelse?

Hvordan man skal uttrykke medfølelse overfor pårørende kan for mange være vanskelig. I slike situasjoner kan ord og hilsener føles tomme og meningsløse. Det er kanskje derfor blomster er blitt en så sentral del av en begravelse. En blomsterhilsen er en god måte å uttrykke medfølelse og takknemlighet og på mange måter snakker blomstene for seg selv.

Man kan fint ta med seg en blomsterbukett til en begravelse. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å bestille blomster i forkant og få dem levert direkte til seremonistedet. Da får man muligheten til å pynte seremonistedet på forhånd med blomster fra gjesten. Blomster kan bestilles fra vår samarbeidspartner Vindern blomster.

Hvilke hilsener skriver man på en blomsterhilsen?

På gjensyn        
Takk for gode stunder og kjære minner
Glad i deg!
Takk for godt samarbeid         
Takk for alle fine opplevelser sammen       
Med kjærlighet og takk         
Vi savner deg          
Du vil alltid være i våre hjerter      
Takk for din uendelige kjærlighet til oss
Takk for all din kjærlighet og omsorg
Takk for god innsats
Farvel             
Takk for godt vennskap         
Kjært er minnet
Du vil alltid være hos oss
Fred over ditt minne
Vi unner deg hvile, men savner deg sårt
Takk for alt du var for oss
Takk!            
Takk for alt du gjord for oss
Takk for gode stunder
Bare gode minner
I takknemlighet
Innerst i hjertet, der har vi deg gjemt
Takk for all godhet         
Minnes i kjærlighet        
Høy elsket, dypt savnet       
Takk for alle gode år    
Takk for tiden jeg/vi fikk sammen med deg     
Takk for alt
Elsket og savnet
Verdens beste far/bestefar/oldefar!          
Takk for gode minner
Siste hilsen
Minnes med glede
Minnene lever
Siste hilsen og takk
Takk for ditt smil og ditt gode humør
Et kjærlig farvel
Hvil i fred
Du glemmes aldri 
Vi var så glad i deg, og savne deg 

Hvor tidlig må jeg ankomme seremonistedet før begravelsen?

Det er viktig å være tidlig ute før en begravelse. Akkurat hvor tidlig vil nok variere men cirka 20 minutter før seremonistart er vanlig.

Hvilket antrekk er normalt i en begravelse?

Det er tradisjon for at man går ikledd pene mørke og diskrete klær i begravelser. Å stille i pent antrekk er en god måte å vise pårørende at man bryr seg.

Hvor skal man sitte i en begravelse?

Hvor man sitter i en begravelse har sammenheng med hvor nær relasjon man hadde til avdøde. Det er dermed naturlig at nærmeste famile og venner sitter foran til venstre og at tidligere kollegaer, naboer og liknende fyller opp plassene bakover. Dersom du er usikker på hvor du skal sitte, er det bare å ta kontakt med vår gravferdskonsulent som vil gi deg en plass.

Minnesamvær

Hva er et minnesamvær?

Minnesamværet arrangeres som oftest etter gravferden. Mens gravferden vanligvis er åpen for alle som ønsker å delta, er minnesamværet en mer personlig affære forbehold de pårørende med deres familier og venner. Det er vanlig at pårørende eller venner av avdøde sier noen ord, hvor de gjerne forteller om avdøde eller gode minner som han eller hun opplevde sammen med avdøde. Dersom en har mulighet til å holde et minnesamvær, kan dette bidra til å lette sorgprosessen og sammen med gravferdsseremonien skaper minnesamværet en verdig markering av avdødes bortgang.

Hvordan arrangerer man et minnesamvær?

Pårørende kan selv arrangere minnesamværet. Her er det ingen klare retningslinjer og det er opp til pårørende selv hvordan man ønsker å arrangere dette. Man kan arrangere minnesamværet på en restaurant, hjemme hos de pårørende eller på seremonistedet dersom dette er mulig. Mange menigheter disponerer godt egnete som det er mulig å leie eller å låne.

Verd Begravelse kan bistå deg med valg av lokaler, men vi opplever at vi fort blir et unødig ledd i bestillingsprosessen og derfor anbefaler vi at pårørende ordner minnesamværet selv.

Må man ha minnesamvær?

Man må ikke nødvendigvis ha minnesamvær, men for mange er det godt å samles for å minnes avdøde. Ettersom gravferdsseremonien ikke åpner for så mange talere, er det for mange godt å ha en arena hvor man selv kan si noen ord om avdøde. Mange føler også at minnesamværet bidrar til et verdig farvel med avdøde.

Digitale fotavtrykk

Facebook og andre sosiale medier

Dersom avdøde har en Facebook-profil kan denne enten slettes eller gjøres om til en minneside. For å få dette til må man dokumentere at man er i nær slekt med den avdøde, samt kunne vise til dødsattesten. Dersom du ønsker hjelp til dette har vi et samarbeid med tjenesten Efterhjelpen, som sletter sosiale medier for avdøde mot betaling. Dette kan også ordnes selv via Facebook sine sider. Under finner du også lenker med veiledning til sletting av flere sosiale medier:

Instagram

Twitter

Snapchat

Youtube

Google

LinkedIn


Veiledning for sletting av andre sosiale medier finner du på slettmeg.no sine sider her. Lurer du på hvilke sosiale medier avdøde hadde anbefaler vi å søke på nettet med avdødes navn og navn på det sosiale mediet.

Mer om Verd begravelse

Vårt opphav

Verd begravelse springer ut av gründerfabrikken Askeladden&Co som også står bak selskaper som Dr.Dropin, Squeeze, Paint´n sip og Olio.